Georg Greve
| Georg Greve | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juli 1884[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 4. jan. 1973[1][2][3][4] (88 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Søsken | Bernhard Greve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Georg Jens Greve (1884–1973) var en norsk arkitekt kjent for utarbeidelsen av reguleringsplanen etter bybrannen i Bergen i 1916 sammen med Albert Lilienberg. Greve er også den enkeltpersonen med størst innflytelse på utformingen av det moderne Bergen sentrum, som ble oppført i perioden 1920 til 1940.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Georg Greve var sønn av overlærer Jens Ludvig Mathias Greve (1842–1919) og Bernhardine Bratt (1853–1941). Han var bror av Bernhard Greve, og fetter av arkitekten Bredo Greve og tekstilkunstneren Ulrikke Greve.
Greve vokste opp i Bergen, og etter å ha tatt examen artium i 1904 og fullført Krigsskolens første klasse i 1905 dro han til Trondheim, hvor han ble tatt inn på Trondhjems Tekniske Læreanstalt og fullførte eksamen i 1909.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter eksamen arbeidet han hos Egill Reimers og Jens Zetlitz Monrad Kielland i Bergen frem til 1911. Fra 1911 til 1914 ledet han Stavanger Cementvarefabriks arkitektkontor i Stavanger. Etter dette dro han til Stockholm, hvor han arbeidet frem til 1916 hos Ragnar Östberg og blant annet deltok i utarbeidelsen av Stockholms stadshus.
Han startet egen praksis i Bergen i 1916, og vant her en andrepremie i konkurransen om byregulering etter brannen samme år. Hans omfattende planer fikk stort gjennomslag, skjønt ikke i alt. Noen av de første bygningene som ble oppført i brannstrøket fikk fasader som følger opp Greves, Lilienbergs og Landmarks retningslinjer, og planen ble stort sett fulgt med hensyn til tomtestørrelser, gesimshøyder og etasjeantall.
I 1923 ble han kommunearkitekt i Aker, en stilling han hadde frem til 1948. Den 1. januar 1948 ble Aker kommune innlemmet i Oslo kommune, og Greve tiltrådte da som byarkitekt i Oslo. Denne stillingen hadde han frem til 1950. Som kommunearkitekt i Oslo og Aker tegnet Georg Greve en rekke skoler, kirker og andre bygg der han fulgte stilutviklingen, men gjerne beholdt symmetri og forenklede stilelementer fra nybarokken og nyklassisismen.
Etter dette startet Greve egen praksis i hovedstaden, og i 1954 etablerte han kontoret Arkitektene Greve og Grung sammen med Geir Grung.
Utvalgt virke
[rediger | rediger kilde]
- Høybråten kirke (1932)
- Huseby folkeskole (1934)
- Grorud høyere skole (1937)
- Nordstrand skole (1937), utvidelse med tilbygg på tre etasjer.
- Nedre Bekkelaget skole (1938)
- Smestad folkeskole (1938)
- (Øvre) Bekkelaget skole (1938)
- Sinsen folkeskole (1938)
- Røa kirke (1939), fasader av rødt tegl.
- Sørkedalen kirke (1940), interiørendringer.
- Grefsen kirke (1940)
- Voss kirke (1953), restaurering.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Georg J Greve, Store norske leksikon-ID Georg_J_Greve[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Georg Jens Greve, Norsk kunstnerleksikon ID Georg_Jens_Greve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Georg Jens Greve, Norsk biografisk leksikon ID Georg_J_Greve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Georg Jens Greve, KulturNav-ID 95458c4e-9127-4871-bd8a-dd6549dd3ac9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 304. ISBN 978-82-7935-197-9.